Her om dagen var jeg vitne til en episode i sentrum av Kristiansand der en eldre mann viste lite høvisk oppførsel. Jeg hadde som mange andre Kristiansandere satt meg i på en benk i solveggen ved domkirken, og satt og nøt det flotte påskeværet.
En eldre mann kommer syklende, og stopper forran en benk der det sitter en gravid kvinne. Benken hun sitter på er snudd i vinkel i forhold til de andre benkene og hun sitter og snakker med to på en annen benk. Det er flere helt ledige benker i nærheten, men likevel velger mannenakkurat denne benken. Uten noe forvarsel tar han tak i benken kvinnen sitter, løfter opp det ene siden og vrir benken i linje med de andre benkene, før han setter seg ned med en mine som om han eier benken.
Oppførselen fører til hjertlige protester fra de som sitter der, maken til frekkhet har de skjelden sett, han kunne i det minste ha spurt om det var greit at han snudde benken. Ser han ikke at kvinnen er gravid?
Mannen oppfører seg som om han ikke hører at de snakker til ham, og setter seg til å rulle en røyk. Dette fører til enda flere protester, og de foreslår at mannen kan sette seg på en annen benk, slik at ikke røyken blåser på dem. Mannen ignorerer dem fortsatt, setter seg godt til rette, tenner røyken og blåser en sky rett på kvinnen.
Episoden ender med at gruppen som satt der fra før, velger å gå, men ikke uten å formidle sin frustrasjon over mannens frekke og uhøflige oppførsel.
Det er mulig at denne mannen med sin oppførsel ønsket å formidle et budskap til verden, og det virket som om han mente å være i sin fulle rett. Jeg må innrømme at handlingene hans overrasket meg litt, og jeg sitter igjen med en emmen smak i munnen. Maken til frekkhet!
